Ideer, endringer og Paul

Kongressmannen Ron Paul fra Texas sin prinsipielle presidentkampanje skaper frykt i rekkende blant USAs konservative etablissement.

ronEtter tre forsøk som presidentkandidat har den aktive ideologiformidleren fått sitt offentlige gjennombrudd i årets republikanske nominasjonsprosess. Paul sitt liberale budskap har vakt stor interesse også utenfor USA; internasjonale grasrotbevegelser omfavner ideen om en begrenset statsmakt og i Norge har facebook-gruppen ”Nordmenn for Ron Paul” oversteget 600 medlemmer på kort tid. Begeistrende norsk støtte til republikanere er ikke akkurat noe man vanligvis ser her til lands. Paul er dog  ingen tradisjonell republikaner, og har med dette skapt usikkerhet i partiets etablissement, ettersom han etter amerikansk definisjon er en liberterianer.

Den 76 år gamle legen fra Texas har skapt stor entusiasme nettopp fordi han skiller seg ut fra den etablerte konservatismen, spesielt ved hans motstand mot krigen mot narkotika og utenlandske intervensjoner og hans karismatiske anti-elitistiske retorikk. Mange av Pauls tilhengere er av den konsekvens i utgangspunktet ikke det man normalt anser som liberalister, men som har blitt påvirket av elementer av Pauls budskap og latt seg rive med i beundring – som et friskt alternativ til vaklende etablert politikk. Mange interessenter har følt seg truet av Paul, også på høyresiden. Det er det liten grunn til. Jeg som er mer av den konservative sorten støtter personlig ikke Ron Paul og hans praktiske politikk, men dette betyr ikke at jeg er kritisk til hans kandidatur – snarere tvert imot.

Paul bruker budskapet om en revolusjon aktivt i kampanjen. Dette ser jeg et behov for, dog ikke en tradisjonell utført revolusjon, men en intellektuell revolusjon, som fungerer  holdningsendrende og reformbringende.

Demokratiet er vakkert i den forstand at det frembringer en tilstand av fred, kampen om innflytelse og makt foregår således gjennom en kontinuerlig kamp om ideer. Folk tror, av en eller annen grunn, at de folkevalgte styrer demokratiene, men dette er upresist. Det er folket som styrer samfunnet, eller mer presist, ideer frembringer de faktiske endringer. Ideer former folks virkelighetsoppfattelse, og politiske representanter velges på bakgrunn av dette. Dette betyr ikke at politikerne alltid hører på folkets ønsker eller at det utelukkende er det sivile samfunn som former de rådende ideene. Men folkevalgte politikere representerer tidsånden, på godt og vondt. Folkets verdensoppfattninger påvirker i stor grad praktisk politikk, selv om det ofte kan virke som om politikere opererer i en uavhengig boble. En politikers arbeid går også ut på å spre ideer, men de fleste politikere sier dog det meste for å bli valgt. Derfor får befolkningens generelle verdensanskuelse – blant annet utrykt gjennom demokratiets vinnere – gjennomslag. Forholdet mellom folket og de folkevalgte representerer med andre ord en gjenspeiling av hverandre, folket er på mange måter ikke bedre enn sine politikere og motsatt.

ronpaulPaul er en politiker og forsøker også å bli folkevalgt. Det som gjør Paul spesiell er at han har vært ideologisk konsekvent i hele sin karriere og dermed bidratt til å introdusere mange mennesker til ideen om frihet. Tatt i betraktning at tilhengerne står inne for følgende av den doktrinen, kan Paul bli det nærmeste man har kommet en intellektuell revolusjon på tiår.

Midt i en  verdenssituasjon som er langt fra optimal, kan optimister se noe som ligner på en positiv trend. En generell oppfattelse går ut på at statlig inngripen må modereres; ikke-økonomer snakker om betydningen av en sterk valuta; en generell mistro råder mot sentralbankers evne til å skulle rydde opp i alle ubalanser; krigen mot narkotika vil bli historie, blant annet illustrert ved at flertallet i USA vil legalisere cannabis; moderate snakker om Keynes’ begravelse, utenrikspolitisk ønsker flere republikanere en moderasjon fra Bush linjen, og – selv om myndighetene ikke følger opp – er privatlivets fred og frihet mer folkelig verdsatt enn noen gang siden 11. september 2001. Frihet fremfor trygghet lyder mantraen.

Det gjenstår å se om Paul sitt arvegods vil ha stor nok innvirkning til å definere republikansk politikk. Paul er ingen moderne Goldwater og The Grand Old Party kommer til å leve videre i god sosialkonservativ ånd.

Det som derimot er sikkert er at Paul har gjort et kraftig inntrykk på offentligheten i USA, både liberale og konservative har lyttet. Republikanere som er mer sosialt intolerante, i favør av en omfangsrik stat og sterkt internasjonalt militært nærvær har fått meningene sine mest utfordret av denne bevegelsen og er følgelig mest kritisk til Paul. Utallige unge, som ellers ville vært ideologisk fortvilte, tilstrømmer republikanerne og tar til ordet for avvikling av inntektsskatten og fjerning av føderale departementer. Dette bør uansett reformvillige konservative glede seg over, fordi det øker oppslutningen til og er relevant for ideene bygget rundt partiet. I tøffere tider hvor rettspriniper normalt blir utfordret, er det liten grunn til å være altfor kritisk til de som vil følge grunnloven.

I likhet med Goldwater, som fikk frihetsbasert konservatisme inn i amerikanske stuer og til å definere kjerneverdier på amerikansk høyreside, har Paul gitt liberalisme et offentlig gjennombrudd. Dette vil få ringvirkninger, de unge ønsker endringer, og det er rabiate amerikanere som nok en gang introduserer visjonære ideer.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s